Veivedlikeholdet må intensiveres, men med lavest mulig klimaavtrykk

Norge har over mange år latt infrastrukturen forringes, og vedlikeholdsetterslepet av våre veier er betydelig og øker stadig. Økt behov for veivedlikehold, sammen med klimakrisen, gir krevende utfordring med å redusere CO2-utslippet fra veivedlikeholdet.

Nylig lanserte NCC rapporten Scandinavia’s maintenance debt -The road to reduced CO2-emissions in asphalt. For å håndtere både etterslepet i veivedlikeholdet og klimakrisen må Norge intensivere veivedlikeholdet og samtidig velge løsninger som bidrar til så lave CO2-utslipp som mulig.

 Scandinavia’s maintenance debt -The road to reduced CO2-emissions in asphalt.

Scandinavia’s maintenance debt -The road to reduced CO2-emissions in asphalt.

Det norske veinettet har blitt bygget opp gjennom hardt arbeid og investeringer gjennom flere generasjoner og er avgjørende for samfunnets funksjonalitet. Veiene skaper transportforbindelser, som gjør det mulig å reise til arbeid, skole, helseinstitusjoner og fritidsaktiviteter. Og ikke minst frakte varer og gods rundt om i landet og ut i Europa. Veier er avgjørende for at folk skal kunne leve og arbeide over hele Norge, og knytter byer og distrikter sammen.

Til tross for veienes betydning har Norge latt denne infrastrukturen forringes over mange år. Den negative utviklingen skjer samtidig som veisystemets betydning vokser i takt med økt trafikk.

Prognosene viser at trafikkmengden i Norge vil fortsette å vokse i kommende år, men i et lavere tempo enn tidligere. Det forventes at biltrafikken vil øke med ca. 30 prosent fra 2020 til 2060, mens lastebiltrafikken vil øke med nærmere 60 prosent.

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 30 prosent av fylkesveinettet i 2023 dårlig veidekke på grunn av mangelfulle strukturer og flere år med utilstrekkelig finansiering. Fylkeskommunene har selv rapportert om dårlige veidekker i store deler av det fylkeskommunale veinettverket.

Resultatet av dette er et kolossalt vedlikeholdsetterslep som vil medføre enorme samfunnskostnader hvis det ikke gjøres noe. Statens vegvesen reviderte i 2023 etterslepet for fylkesvegnettet til å ligge på 85–95 milliarder kroner.

Reduksjonsmål for CO2
I 2020 skjerpet Norge sitt reduksjonsmål for CO2 fra minst 40 prosent til minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Dette innebærer et konkret utslippsmål på 23,1 millioner tonn innen 2030. At Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, er lovfestet i klimaloven. Kvantitativt fastsetter loven at målet er å oppnå reduksjon av klimagassutslipp i størrelsesorden 90–95 prosent fra nivået i referanseåret 1990. I 2022 nådde Norges totale klimagassutslipp 48,9 millioner tonn CO2e, og utslippene fra asfalt er anslått til 340 000 tonn CO2e.

På veien mot klimamålene må vi alle gjøre vårt ytterste, og hver sektor må bidra. Selv om utslippene fra asfalt er små i det store bildet, vil en reduksjon her være et viktig skritt i riktig retning.

NCC Industry Test av elektrisk asfaltutlegger

NCC asfalterer i Oslo. FOTO: NCC/Tor Heimdahl

Fem tiltak
Hvis Norge iverksetter riktige tiltak, kan det redusere klimapåvirkningen fra veivedlikehold med opptil 50 prosent innen 2045. For å oppnå dette må vi finne en balanse mellom å øke asfaltproduksjonen til vedlikehold og utbedring av dårlige veier og samtidig minimere asfaltrelaterte utslipp.
I rapporten vi nylig har publisert, peker vi flere tiltak for å oppnå dette:

  1. Finansieringen av veivedlikeholdet må økes.

For å redusere det voksende vedlikeholdsetterslepet er det viktig med økt statlig og kommunal finansiering.

  1. Finansiering av infrastruktur bør baseres på samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Vedlikeholdet av det norske veisystemet har blitt neglisjert, selv om nesten alle veiinvesteringer gir positiv avkastning og større samfunnsøkonomisk nytte enn andre prosjekter. Den norske regjeringen bør instruere sine respektive veimyndigheter om å integrere nåverdiberegninger i nasjonale planer på en mer grundig og systematisk måte.

  1. Statens vegvesen bør innføre strengere terskelverdier for CO2.

Ved å vedta strenge miljøstandarder for anbud kan Statens vegvesen oppmuntre til omstilling til mer miljøvennlige løsninger, drive entreprenører til innovasjon og i siste instans oppnå en mer bærekraftig og kostnadseffektiv praksis.

  1. Norske kommuner må følge opp de obligatoriske klimakravene i anskaffelser.

Implementering av de obligatoriske klimakravene i offentlige anskaffelser kan være et avgjørende skritt i riktig retning. De nye kravene gjaldt fra 1. januar 2024, men det er fortsatt en del forvirring rundt hvordan dette skal håndheves.

  1. Offentlige anskaffelser bør fokusere på funksjonskrav.

Funksjonskrav spiller en sentral rolle i å definere ønskede resultater og mål uten å diktere hvilke spesifikke metoder, teknologier eller produkter som skal tas i bruk. Denne tilnærmingen sikrer ikke bare at den valgte asfalten er egnet for prosjektet, men oppmuntrer også til utvikling av miljøansvarlige praksiser og materialer, slik at industrien kan møte utfordringene med CO2-reduksjon.

Veivedlikehold med lavt klimaavtrykk er en nødvendighet for Norge i møte med både infrastrukturens forfall og klimakrisen. Ved å iverksette riktige tiltak kan vi redusere veivedlikeholdets bidrag til klimapåvirkningen betydelig og samtidig sikre et velfungerende veinett som er essensielt for samfunnets fremtidige bærekraft.

 

Grete Aspelund
Head of NCC Industry

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.