Mens sommeren 2016 stod i pokémonsjaktens tegn, hadde jeg fått jobb hos NCC.
Etter fire år Bygg- og Miljøteknikk ved NTNU skulle jeg endelig få sette Rottman (matematisk formelsamling red.anm.) på prøve og bytte allværsjakken med hjelm og vest. Målet var å få nye perspektiver på studiet, men sannelig skulle jeg få nye perspektiver på studiestedet også.
Siden denne teksten forresten handler om meg, er det er vel på plass med en kort introduksjon. Jeg heter Marit Saltvik Faanes (det er i alle fall det som står på hjelmen min), er 25 år, spiller fiolin og lager makroner på fritiden. Å lese rosablogger er guilty pleasure, endelig skal jeg få skrive blogginnlegg selv!
Gleden var stor da jeg møtte en Faun, en mobilkran. Undertegnende har nemlig vokst opp med Superfaun (potetopptaker).
Jeg nevnte at jeg hadde fått et nytt perspektiv studiestedet. Jeg ble kjempeglad, ja rett og slett opphøyd, da jeg fikk jobben og satte meg høye mål for tiden her. Prosjektet jeg jobber på i sommer er Abels hus i Trondheim som skal stå ferdig og overleveres i mars. Uansett, NCC er i rute og det betyr at løftinga av de tunge elementene er over denne sommeren. Tårnkrana skulle ned, og det var derfor på høy tid å gå opp i den høyere enhet. Og hvorfor skriver jeg om akkurat dette? Fordi det er tøffe greier!
Det er mange kloke hoder å lære av på byggeplassen. Denne dagen var det med Arnt, kranfører av høy rang, jeg skulle strekke meg etter – de hele 150 trinnene rett til topps. Jeg skal innrømme at jeg har vært høyere i hatten (eller hjelmen i dette tilfellet). Og bra var det, for det var ingen grunn til å være høy på pæra, for stigen føltes mer enn ustabil nok for meg! Heldigvis så værgudene meg i nåde. Et solbadet Trondheim smilte til oss fra førerhytta, og det var helt greit at det ikke var noe vind.
Utsikten slår nok de fleste kontorlandskap. Det beste med det hele var å kunne nyte utsikten over campus Gløshaugen. For en gang skyld var det jeg som så ned på høyblokkene og ikke omvendt.
God utsikt på godværsdager!
Her ville jeg ta bilde med den høytidelige Nidarosdomen i bakgrunnen. Vel, den observante leser kan jo se det irrgrønne spiret da. Neste gang håper jeg NCC ordner med selfiestang!
I toppen av krana ble det også tid til et lite kunnskapsløft. Jeg kan mye mer om kraner nå, og forstår at kran ikke bare er kran. Man har for eksempel mobilkraner, klatrekraner, lastebilkran, traverskran og tappekran. Learning by doing er i grunn typisk for arbeidsoppgavene denne sommeren. Du kan lese og lære mye gjennom høyere utdanning, men ingenting er på høyde med praktisk erfaring. Du får aldri kjørt kran på den måten!
Det er nok andre ting jeg har lært i løpe av disse ukene som har gitt mer varige, dagligdagse (sa noen jordnære) perspektiver på yrkessvalget mitt, men denne utsikten er definitivt det meste bokstavelige. Og ikke minst. Jeg fikk kjøre kran! Hvor kult er ikke det? Sommerens definitive høydepunkt.
Og til dere som lurer. Det ble ikke observert pokémon i kranen.
Hilsen Marit Saltvik Faanes.
Marit Saltvik Faanes har fått sommerjobb i NCC gjennom vårt Kompetanse- og rekrutteringsprogram. Hun er en av 13 studenter som skal jobbe på et NCC-prosjekt i løpet av sommeren. KR-studentene deltar også på seminardager i løpet av studietiden mens de er tilknyttet programmet. Her får de anledning til å utveksle erfaringer med de andre studentene som er med i KR-programmet, og få faglig påfyll fra NCC.