Trebloggen, del 1: Vår verden er truet av klimaendringer og begrensede ressurser. For å gi fremtidens generasjoner best mulige vilkår er det viktig å benytte grønne alternativer når det er mulig. Vi ser heldigvis at byggebransjen nå oppfører flere trebygninger, men det å bygge konstruksjoner med tre er absolutt ikke et nytt påfunn i Norge.
Snart starter vi i NCC oppføringen av Norges største kontorbygg i massivtre på Valle i Oslo øst. «Valle Wood» blir navnet på dette spennende prosjektet, som skal sertifiseres BREEAM Excellent. I sammenheng med dette lanserer vi en serie med treblogger signert miljørådgiver Mette Hjulmand Erbs i NCC Building. Les og bli litt klokere på tre som byggemateriale!
Valle Wood blir Norges største kontorbygg i massivtre. Illustrasjon: Lund+Slaatto
Norge er rikt på mange naturlige ressurser, og gran og furu har vært en viktig ressurs for nordmenn gjennom tidene. Tre ble brukt til redskaper, brensel samt boliger og samlingssteder. Noen av fortidens mest kjente og imponerende trebygninger er stavkirkene i for eksempel Heddal (hovedbilde), Borgund og Gol.
Heddal Stavkirke er omtrent 800 år gammel og en arkitektonisk perle. Opprinnelig ble stavkirkene oppført helt i tre – uten bruk av jern i sammenføyningene mellom bærende deler1, en teknikk som krevde presisjon og kunnskap. Senere ble det oftest brukt metall til sammenføyningene og stein til fundamentet.
Allerede i vikingtiden brukte man tre og stein med en stavkonstruksjon til å bygge boliger – en teknikk som senere ble erstattet av bygninger i laftet tømmer2. I renessansen ble andre byggemetoder introdusert og spesielt i byene måtte tre konkurrere med mur og bindingsverk. Men det ble fortsatt bygget med tre – og nye teknikker gjorde at man kunne bygge flere etasjer i høyden og tilføre byggene vakre utsmykninger.
Damsgaard hovedgaard i Bergen
Damsgaard Hovedgaard i Bergen fra 1770 er et flott og klassisk eksempel på et ekstravagant to-etasjers trehus med fine utskjæringer og ornamentikk – håndverk som har røtter helt tilbake til vikingtiden.
Frognerseteren i Oslo
Også Frognerseteren, som på 1890-tallet ble oppført av Oslo kommune, er et fremragende eksempel på et utsmykket og forseggjort bygg med tydelig dragestil og bonderomantisk preg.
Bestemte stiler preget norsk arkitektur i lang tid, men var som oftest også karakterisert av det lokale miljøet. Dette mønsteret endret seg tidlig i det 20. århundre da funksjonalismen slo gjennom. I etterkrigstiden ble det oppført svært mange betong- og trehus i ganske identisk stil rundt om i landet3.
Gjennom arkitekturens mange tidsperioder; som renessansen, barokken, klassisismen og historismen har tre som ressurs og byggemateriale overlevd, blitt fornyet, forandret og tilpasset. Det står fortsatt mange trebygninger fra forskjellige tidsperioder i alle deler av landet og i senere tid er det kommet flere nye til. Som så ofte blir gammel tids trender populære på nytt. Selv om oppførelse av større trebygninger ikke er vanlig i dag, er Norges lange tradisjon med trekonstruksjoner- og arkitektur et bevis på at tre er en solid, fleksibel, miljøvennlig og tilgjengelig ressurs, som vi bør utnytte fornuftig i fremtidens grønne bygg.
Kilder:
1 Bjerknes, Kristian (11976), Kaupanger stavkirke og dens konstruksjoner, Oslo.
2 Arkitektbedriftene i Norge og TreFokus (12013), En reise i norsk trearkitektur, Oslo .
3 Arkitektbedriftene i Norge og TreFokus (12013), En reise i norsk trearkitektur, Oslo.
Bilder er hentet fra Wikimedia Commons, med unntak av Valle Wood-bildet.
