Jeg er student@ncc for andre sommeren på rad, og til høsten starter jeg fjerde året på Bygg- og miljøteknikk på NTNU i Trondheim. Som sommerstudent i NCC får jeg prøvd meg på flere forskjellige arbeidsoppgaver i prosjektet. I tillegg har vi flere samlinger gjennom året, der vi som er studenter møtes og blir kjent med alle mulighetene NCC kan tilby.
I fjor sommer jobbet jeg på Sarpsborg bibliotek. NCC var entreprenør på det nye biblioteket som innebar nybygg og restaurering av den gamle byggemassen. På prosjektet i Sarpsborg var jeg endel av annleggsledelsen og bidro inn mot drifta. Jeg jobbet med oppfølging av underentreprenører, koordinering, fremdrift på HMS og kvalitetssikring, samt endel dokumentasjon for BREEAM-sertifisering.
Men i år er det ny sommer, og nytt prosjekt for NCC!
Det hele startet i slutten av mai måned. Siste eksamen var levert, sola stod høyt på himmelen, og jeg steg ned på plattformen; spor 14, Oslo S. Veibeskrivelsen gitt uken før, ledet meg over på spor 19, så langt ned gaten du kommer, under de to hvitmalte bruene, og inn på en grå brakkerigg. Bispegata. Her sitter prosjektorganisasjonen til NCC for BaneNor. Prosjektet «Stasjonstiltak SOS» går ut på å utbedre, forlenge og tilpasse stasjoner på Hovedbanen og Østfoldbanen.
Førsteinntrykket som møtte meg, var en brakke jeg kunne gå meg bort i! Det var folk over alt, OG KANTINE!? Er dette normalt å ha på en brakkerigg? Jeg skjønte fort at dette ble en sommer med mange nye inntrykk og erfaringer.
Sommerbrudd i vente
Oppgavene jeg fikk tildelt i starten var mest for å sette meg inn i prosjektet. Det «O Store Sommerbruddet» sto for døren, og alle på prosjektet var naturlig nok svært opptatt med å gjøre klart de siste detaljene. For de som ikke vet hva et sommerbrudd er, så er det da alle togene stopper for sommeren, mest kjent som «buss for tog»-perioden. Da er det døgnaktivitet langs banen for oss entreprenører.
Sommerbruddet lå der fremme som en stor mørk sky av helt avgjørende aktiviteter som bare må gå bra. En sky som for hver uke som gikk, ble litt enklere å se inn i. Juli kom, og brått sto vi midt i det hele. Gjengen i prosjektet flyttet ut på brakker satt opp på Strømmen, 1 av 4 stasjoner på Hovedbanen der det blir utført arbeider døgnet rundt på. Før jeg visste ordet av det stod jeg ute i grøfta, med helt nytt verneutstyr, som en selvlysende skapning i mørket. Min uerfarenhet gjenspeilet de rene verneklærne.
Hektisk hverdag i verneklær
Dag for dag, ble verneklærne litt mer smusset til, i takt med mer erfaring og kunnskap. Dette utgjør min arbeidshverdag denne sommeren. Jeg har fått bidra fysisk i arbeider med å legge kabelkanaler, magre ut for L-elementer (de skal støtte opp for togbanen), legge topplokk, avretting, droneflygning, og mange (veldig mange) befaringer, vernerunder, og utbedringer av fremdriftsplaner.
Jeg har også fått sett alle døgnets 24 timer, i flere omganger, og sommeren er knapt halvveis. Anlegg er ikke en «åtte til fire»-jobb. Dette går 24/7, og døgnet rundt er det folk på brakkene, i grøftene og på sporet. Selv om det først virka helt sprøtt, får vi faktisk mest gjort på nattskiftet, som jo er naturlig siden vi da har sporet for oss selv og slipper koordinering med godstogtrafikken. Det er heller ikke værforbehold, om det var noen tvil om det. Men frykt ikke! Jeg kan betrygge deg med at jeg tåler vann, har fått regnfrakk, og det finnes tørkeskap og kaffe når jobben er gjort.
Enda har jeg halvannen måned igjen her på prosjektet. Som ung, uerfaren, men lærevillig, gleder jeg meg til mange lange kvelder og netter med gjengen.
Jeg er takknemlig for muligheten jeg får til å lære meg bygg og anleggsbransjen å kjenne gjennom erfarne og kompetente kollegaer i NCC!
Sommerhilsen fra Siri (SIRRAN med verneutstyret på).