Smak av gull

De siste ukene har vi vært underholdt (og bortskjemt) med to underholdende og engasjerende idrettsbegivenheter, nemlig EM i friidrett og EM i fotball. Det å løfte en pokal eller stå med gullmedaljen rundt halsen som europamester, er øyeblikk som er driver idrettsutøvere til å trene tusener av timer og jobbe iherdig for suksess.

De siste ukene har vi vært underholdt (og bortskjemt) med to underholdende og engasjerende idrettsbegivenheter, nemlig EM i friidrett og EM i fotball. Det å løfte en pokal eller stå med gullmedaljen rundt halsen som europamester, er øyeblikk som er driver idrettsutøvere til å trene tusener av timer og jobbe iherdig for suksess.

Hva har dette med NCC å gjøre?

Etter å ha jobbet 13 år med idrett og prestasjoner ser jeg mange tydelige paralleller. Jeg trodde idretten var den arenaen med det største konkurranseelementet. Jeg tok feil.

Etter 1,5 år som HR Sjef i NCC Infrastructure opplever jeg hver dag hvor sterk og tøff konkurransen er. Det er en knalltøff konkurranse om de beste medarbeiderne og det er en like tøff konkurranse om å vinne de jobbene vi ønsker oss. Her er det dessverre ikke noe trøstepremie for nummer to eller tre i konkurransen. Det er seieren som teller, kun seier. For å få en jobb skal vi først ha den beste løsningen, laveste prisen og dette skal samtidig være en pris vi skal ha mulighet til å tjene penger på. Det er ingen lett jobb, og jeg tar av meg hatten i beundring for særlig anbudsteamene og kalkulatørene som leverer anbudene – og i neste runde prosjektteamene som løser jobbene vi vinner. Det er prestasjoner som kan sammenligne med de beste idrettsutøverne.

Med den nye omorganiseringen NCC gjennomførte ved årsskifte blir vi stadig utfordret til å tenke forbedring og utvikling – der ligger mulighetene.  Selvsagt må organisasjonen gå seg til, men slik jeg opplever hensiktene er dette gjort i beste mening: -Å bli mer konkurransedyktig.

Jeg tror på vegen videre

Den dagen en idrettsutøver slutter å være sulten på å tenke nye treningsmetoder eller være sulten på å bli enda bedre, er der stagnasjonen starter. Vi kan bare se og lære av Ole Einar Bjørndalen som er stadig på jakt etter detaljer som gir fordeler i konkurransen.

Jeg opplever at vi i NCC har den samme sterke lysten til å vinne og oppleve sukssess, som for eksempel jeg opplevde Vebjørn Rodal hadde før OL i 1996. Da Vebjørn etter en litt kronglete veg til finalen plutselig fikk til et perfekt løp ble det gull, olympisk rekord og kronet som kanskje tidenes idrettsprestasjon av en norsk idrettsutøver. Det sier ikke lite.

Vi har enormt mange dyktige ansatte i NCC og vi er i toppklassen på mange områder. Jeg er enormt stolt over å få jobbe i et slikt selskap. Jeg opplever at jeg har gode kollegaer i NCC som hver dag kjemper om nye seirer.

Derfor gleder jeg meg nå til høsten for å igjen gå ut i konkurransen om å rekruttere de beste menneskene og drømme om at de flinke medarbeiderne våre vinner og gjennomfører spennende prosjekt.

I mellomtiden skal jeg bruke sommerferien til å koble av med familien, konkurrere litt med døtrene mine om å få den største ørreten og ikke minst, jeg skal gjøre den øvelsen jeg har lært mest av i min gamle jobb i idretten. Jeg skal reflektere over hva jeg selv kan gjøre bedre og mer av, for å utvikle meg selv litt til. Dette for at jeg fra høsten av kan bidra enda litt mer til at NCC kan lykkes med å stå på toppen av seierspallen i stadig flere konkurranser, og i kampen om de beste medarbeiderne. Hvis jeg, og alle NCC- ansatte gjør den øvelsen regelmessig er jeg sikker på at vi kan løfte «pokalen» som mestere ofte fremover. Da blir vi et høyt presterende team drevet av en energi, lyst og evne til å vinne. Jeg tror vi i NCC har noe spennende på gang!

God sommer!

Hilsen Trond Håvard Brunes, HR-sjef i NCC Infrastructure, Civil Engineering

Trond Håvard Brunes

Toppbilde: Fotokreditt LGY8461: Foto: Eirik Førde, NFIF

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.