Denne teknologien har ikke bare spart tid og penger, men har også vært en garanti for å bevare byggets historiske fasade mens moderne kontorlokaler skapes over bakken.
NCC utvider, restaurerer og bygger opp Teknostallen for KLP Eiendom i Trondheim. Det nye kontorlandskapet blir på 47 000 kvadratmeter og skal ha næringslokaler i første etasje.
Fasaden på Teknostallen, er nok mer kjent som Trikkestallen i Trondheim. I dag er Trikkestallen anerkjent som et viktig kulturminne i Trondheim, og nå også ment som hovedpunktet i Teknobyen. Selv om driften av bygget har endret seg betydelig siden Trikkestallen ble bygget, står bygget fortsatt som et sterkt minne over en viktig epoke i byens utvikling. På grunn av historien til bygget, er også fasaden til Trikkestallen vernet. Dette bød på utfordringer da NCC startet prosjekteringen av det nye bygget.
Prosjektingeniør Dag Vie forteller fra innsiden av et av Norges mest spennende byggeprosjekter.
Hvorfor Jetpeling?
Da Teknostallen skulle oppgraderes, stod vi overfor en utfordring med den vernete fasadeveggen. Det originale bygget hadde ingen kjeller, men i det nye designet var det nødvendig å grave ut en kjeller til blant annet sykkelparkering. For å sikre at fasaden kunne tåle denne utgravingen, valgte vi å bruke jetpeling, en metode som tillater oss å forsterke grunnen uten å måtte grave. Det var NCCs datterselskap i Sverige, Hercules Grundlägning som sto for jetpelingen.
Ved å sprøyte betong ned i grunnen, kunne vi etablere solide betongpeler uten omfattende utgraving. Alternativet ville vært å frigrave veggen meter for meter og støpe fundamentet under, en tidkrevende, risikofylt og kostbar prosess.
Hva er Jetpeling?
Jetpeling innebærer å sprøyte en høytrykksstrøm av vann og sement ned i grunnen (double fluid), som skaper en stabil, solid søyle av sement.
- Tid: Hver pele tok mellom 45 minutter til 1 time å bore.
- Størrelse: Hver pele var på ca 1,8 meter i diameter, og var mellom 6 til 9 meter lange.
- Trykk: Pelemaskinen kjører på med 300-400 bars trykk. Til sammenligning er det ca 150 bars trykk på en god høytrykksspyler.
Vi pelte med 20 cm overlapp på hver pele for å sikre sammenkobling og støttestabilitet for fasaden.
Jetpelt fasadevegg
Precutting som en viktig del av forberedelsene
Før jetpelingen kunne starte, måtte grunnforholdene under Teknostallen kartlegges nøye. På grunn av rørsystemer under bygget krevde det stor forsiktighet. Det ble satt inn tiltak som kameraovervåking av rørene for å unngå feilplassering av betongen med trykk på 400 bar. Vi hadde alltid en pumpebil på stand-by, klar til å håndtere uventede hendelser.
En viktig del av forberedelsene inkluderte også precutting, hvor vi brukte vann for å løse opp leiren i grunnen og skape plass til betongen. Når vi precutter, kjører vi først ned med et bor og sprøyter med vann, slik at grunnen skal myknes opp, og samtidig lager plass til betongen.
På enkelte steder langs veggen, måtte vi faktisk kjøre en dobbel precutting, nettopp fordi leiren under bakken var så tykk.
Blandeanlegg for betong
Vi etablerte også et eget blandeanlegg på stedet, noe som tillot oss å tilpasse betongblandingen etter behov. Dette gjorde produksjonen mer effektiv, selv om det krevde betydelig logistikk med betongleveranser.
Til hver pel går det ca 9 kubikk betong. Til sammen for alle pelene, ble det brukt 2100 kubikk betong.
Blandeverk for betong
Test med renseanlegg
På grunn av det høye vannforbruket til blandeanlegget, etablerte vi et renseanlegg med håp om å skille ut leiren fra vannet og gjenbruke vannet. Dessverre viste massene seg å være for tykke til effektiv rensing, og vi måtte pumpe vekk massene med sugebil.
På det meste sto det 3 pumpebiler på byggeplassen som sugde opp slammet fra pelingen. Pumpebilene har fraktet 1680 tonn med slam fra prosjektet. I tillegg har en del blitt kjørt bort med lastebil. All masse ble levert til deponi for resing.
Kontinuerlig oppfølging med kamera
På grunn av bevegelser i jorda under jetpelingen, overvåket vi daglig den vernete veggen for å sikre at bevegelsene var innenfor toleranserammene.
Det er et traforom med høy- og lavspent strøm som er tilknyttet fasaden til Teknostallen. Ved et potensielt strømbrudd, kunne dette ha mørklagt hele kvartalet for byggeplassen. Dette var selvfølgelig ikke en ønsket situasjon, og dette ble nøye fulgt opp av Tensio, et strømselskap i Trondheim.
I tillegg ble det satt opp en live feed for traforrommet, nettopp for å sikre at bevegelsene ikke ble for store slik at det kunne slå ut strømmen. I tillegg er ikke strøm, vann og slam den beste kombinasjonen, så det var svært viktig å sørge for at sikkerheten var ivaretatt.
Utfordringer under jetpelingen
Under jetpelingen var det mye aktivitet i byggegropa på Teknostallen. Det er i utgangspunktet et lite areal for oppbevaring og lagring av materialer og maskiner, og jetpelingen førte med seg mye av nettopp dette.
Det var mange operasjoner som foregikk samtidig. Vi hadde en jetpelemaskin på 40 tonn, en på 20 meter høy, og en gravemaskin som gravde ut for massene som kom opp på samme sted. Vi etablerte et slambasseng som mellomlagring av massene før pumpebilen fikk fraktet det bort.
Renseanlegget sto lenge på plassen, rett ved siden av blandeverket for betong. Blandeverket fikk 1 til 2 ganger daglig et lastebillass med tørrsement tilkjørt. Hvert lass besto av 40 kubikk tørrsement.
I tillegg til alt dette pågikk det rivearbeid av det eksisterende bygget på tomta. Her var det to gravemaskiner som jobbet med å rive bygget, og samtidig håndtere sortering av materialer korrekt.
Det var utvilsomt en krevende jobb med logistikken.
Selv med så mange operasjoner som pågikk samtidig, store maskiner som var i sving og mye folk på arbeidsplassen, hadde vi ingen ulykker. HMS-en ble meget godt ivaretatt, noe som er en selvfølge.
En vellykket og lærerik erfaring
Jetpeling ved Teknostallen var en kompleks, men vellykket operasjon. Vi fullførte arbeidet fire dager før planlagt. Totalt ble 232 peler etablert, som tilsvarte 2080 kubikk betong i grunnen, og 1681 tonn returslam ble fjernet med sugebil.
Prosjektet demonstrerte viktigheten av grundige forberedelser, fleksibilitet i utførelsen og kontinuerlig overvåking for å sikre suksess.
Bloggen er også publisert på Byggfakta Nyheter.